Blir stortåen vond når du går, løper eller bøyer den opp? En stiv stortå kan skyldes hallux rigidus, en slitasjeforandring i grunnleddet på stortåen. Mange merker først at avviklingen i steget endrer seg, eller at sko med smal tåboks blir ubehagelige.
Hallux rigidus er ikke det samme som en kul på siden av tåen ved hallux valgus. Ved hallux rigidus sitter ømheten oftere oppå eller rundt selve stortåleddet, og det blir vanskeligere å bøye tåen oppover.
Hva skjer i stortåleddet?
Grunnleddet på stortåen tar mye belastning når foten ruller frem. Ved hallux rigidus kan brusken gradvis bli tynnere, og leddet kan bli stivere. Noen får også en benet kul oppå leddet som gnisser mot skoen. Tidligere skade, urinsyregikt eller andre leddforandringer kan bidra, men ofte finnes det ikke én klar årsak.
Typiske tegn
- smerte eller stivhet i grunnleddet på stortåen
- vansker med å bøye tåen opp, særlig i motbakke, løping eller knebøy
- ømhet eller kul oppå leddet som trykkes av skoen
- at du endrer steget og får mer belastning andre steder i foten
Plagene kan ligne på sesamoiditt, men sesamoiditt gir oftere smerte under stortåballen. Generelle ankel- og fotsmerter kan også ha mange andre årsaker.
Hva kan du prøve selv?
Skoene betyr ofte mer enn man tror. Prøv god plass rundt tærne, lav hæl og en såle som ikke bøyer seg lett foran. En litt stivere såle eller avrundet rullesåle kan redusere hvor mye stortåen må bøye seg i frasparket. Unngå å presse foten inn i sko som trykker direkte på kulen.
Hold deg i aktivitet, men juster det som provoserer. Sykling eller roligere trening kan i perioder være enklere enn løping i motbakke. Forsiktig bevegelse av tåen kan holde leddet i gang, men du trenger ikke tvinge frem stor bevegelse eller trene gjennom skarp smerte. Ved samtidig artrose i andre ledd kan det være nyttig å se hele belastningsmønsteret samlet.
Et enkelt råd er å sammenligne høyre og venstre fot i hverdagen: Hvor langt bøyer stortåen seg, og hva skjer med smerten etter en tur? Slike observasjoner er nyttige når du skal forklare plagene. Ikke alle stive stortær trenger behandling, men redusert bevegelse som endrer gangen kan over tid gi ekstra belastning andre steder.
Skriv gjerne ned hvilke sko og aktiviteter som gir mest ubehag, slik at rådene kan bli mer konkrete.
Når bør du få det undersøkt?
Bestill vurdering hvis stivheten øker, hvis du halter eller hvis sko og aktivitet ikke lenger fungerer som før. Rask vurdering er klokt ved plutselig svært rødt, varmt og hovent ledd med sterke smerter, særlig hvis du også føler deg syk. Det kan passe bedre med en akutt betennelsestilstand enn med vanlig slitasje.
Undersøkelsen kan avklare om smerten kommer fra stortåleddet, en sene eller vevet under foten. Røntgen kan være aktuelt hvis funnene tyder på leddforandringer eller tidligere skade.
Behandling uten og med operasjon
Behandlingen tilpasses hvor mye smerte og stivhet du har. Fysioterapi kan handle om å forbedre belastningen gjennom foten, styrke legg og fot og finne aktiviteter som tåles. Såletilpasning eller andre hjelpemidler kan avlaste. Lege kan vurdere smertelindring eller injeksjon i enkelte tilfeller.
Hvis plagene er vedvarende og påvirker hverdagen betydelig, kan ortoped vurdere operasjon. Det finnes ulike inngrep avhengig av hvor mye av leddet som er påvirket. Operasjon er ikke automatisk neste steg, og fordeler og ulemper bør gjennomgås individuelt.
Omegaklinikken kan hjelpe deg med å kartlegge fotens belastning og finne en plan for aktivitet og sko. Du kan bestille fysioterapi i Hønefoss eller Oslo.