Smerter i tåballen rett under stortåen kan komme fra to små knokler som tar mye belastning når foten skyver fra. Når området blir irritert uten en tydelig akutt skade, brukes ofte betegnelsen sesamoiditt. Plasseringen gir et viktig hint, men samme type smerte kan også skyldes blant annet et tretthetsbrudd, irritasjon i stortåleddet eller en annen tilstand i forfoten.
Det er derfor klokt å se etter et mønster før du bestemmer deg for tiltak: Kom smerten gradvis eller brått? Er den tydeligst når du går på tå, løper eller bruker sko med lite demping? Og er det hevelse, blåmerker eller problemer med å belaste foten?
Hva er sesamknoklene?
Under stortåens grunnledd ligger det vanligvis to små sesamknokler. De er innleiret i sener og fungerer omtrent som små trinser: De bidrar til kraftoverføring og hjelper stortåen når du skyver kroppen fremover. Samtidig ligger de på et sted som utsettes for betydelig trykk ved gange, løping, hopp og tåhev.
Sesamoiditt er ikke alltid én presis vevsskade. Begrepet brukes ofte om belastningsrelatert smerte i sesamområdet når andre forklaringer, særlig brudd, må vurderes eller er utelukket. En nyere systematisk oversikt fant at forskningen på konservativ behandling fortsatt er begrenset, og at forløpet varierer mellom personer.
Typiske tegn på sesamoiditt
- smerten sitter i tåballen rett under stortåens grunnledd
- ubehaget har ofte kommet gradvis etter økt løping, hopping eller annen belastning
- det gjør mer vondt når du går på tå eller skyver fra med stortåen
- hardt underlag, tynne såler eller høyhælte sko kan provosere
- området kan være ømt ved trykk, uten at foten nødvendigvis ser annerledes ut
Smerten skiller seg ofte fra plantar fascitt, som vanligvis merkes under hælen og gjerne er verst ved de første stegene etter hvile. En generell oversikt over andre mulige smertesteder finner du i artikkelen om smerter under foten.
Sesamoiditt eller brudd?
Ved sesamoiditt utvikler smerten seg gjerne over tid. Et akutt sesambrudd gir oftere plutselig smerte etter at stortåen er bøyd kraftig bakover eller foten er utsatt for et direkte traume. Tretthetsbrudd kan derimot utvikle seg gradvis og ligne mer på en belastningsreaksjon.
En undersøkelse kan kartlegge nøyaktig hvor smerten sitter, hvordan stortåleddet beveger seg og hvilke belastninger som utløser plagene. Røntgen eller annen bildediagnostikk er ikke nødvendig for alle, men kan være aktuelt ved traume, mistanke om brudd eller manglende bedring. Noen har dessuten en naturlig todelt sesamknokkel, noe som må skilles fra et brudd.
Hva kan du gjøre de første dagene?
Målet er vanligvis å redusere trykket på området uten å gjøre foten helt passiv. Det kan bety en midlertidig pause fra løping, hopping, bratte bakker og mange tåhev. Velg gjerne romslige sko med stødig såle, og unngå å gå barbeint på harde gulv dersom det provoserer.
Når vanlig gange igjen tåles uten tydelig forverring, kan belastningen økes gradvis. Hvor raskt dette går, avhenger av årsak og varighet. Innlegg eller avlastning kan hjelpe enkelte, men bør tilpasses plasseringen av smerten; feilplassert trykk kan gjøre området mer irritert. Ved behov for smertestillende bør du følge pakningsvedlegget og rådføre deg med apotek eller lege dersom du er usikker på hva du kan bruke.
Når bør foten undersøkes?
Bestill en vurdering dersom smerten gjør at du endrer gangen, ikke avtar når belastningen tilpasses, eller stadig kommer tilbake. Etter en konkret skade bør foten vurderes tidligere dersom du ikke klarer å belaste den normalt, eller hvis du får tydelig hevelse og blåmerker.
Rød, varm og raskt økende hevelse, feber eller et sår i området passer dårlig med vanlig sesamoiditt og bør vurderes av lege. Har du diabetes, nedsatt følelse eller dårlig sirkulasjon i føttene, bør terskelen for å få nye fotsmerter undersøkt være lav.
Hva ser vi etter i en undersøkelse?
Ved Omegaklinikken kartlegges aktivitetsendringer, sko, gangmønster og nøyaktig smerteplassering. Vi undersøker stortåledd, forfot, ankel og legg når det er relevant. Målet er å skille et belastningsproblem fra funn som bør vurderes videre hos lege eller med bildediagnostikk.
Tiltak kan bestå av tilpasset belastning, råd om sko og avlastning samt gradvis opptrening. Du kan lese mer om undersøkelse av ankel- og fotsmerter eller se tilbudet hos fysioterapeut i Hønefoss.
Vanlige spørsmål om sesamoiditt
Hvor lenge varer sesamoiditt?
Det finnes ingen fast tidsramme. Lette belastningsplager kan roe seg når trykket reduseres, mens langvarige plager eller en oversett stresskade kan kreve betydelig lengre oppfølging.
Kan jeg trene med smerter under stortåen?
Velg aktivitet som ikke øker smerten under eller etterpå. Sykling eller annen aktivitet med mindre fraskyv kan passe noen, men belastningen må vurderes individuelt.
Trenger jeg MR eller røntgen?
Ikke alltid. Bildediagnostikk vurderes særlig etter skade, ved mistanke om brudd eller når plagene ikke følger forventet utvikling.