En leggkrampe kan vekke deg brått med en hard, smertefull sammentrekning i leggen. Som regel varer den bare noen sekunder eller minutter, men muskelen kan være sår resten av dagen. Nattlige kramper er vanlige og ofte ufarlige. Når de kommer ofte, forstyrrer søvnen eller kombineres med andre symptomer, bør årsaken vurderes nærmere.
Krampen sitter oftest i leggen, men kan også ramme foten eller låret. Den er forskjellig fra rastløse bein, der behovet for å bevege bena gjerne er ubehagelig uten at muskelen låser seg i en kort, intens smerte.
Hva gjør du mens krampen pågår?
Prøv å strekke muskelen rolig. Ved krampe i leggen kan du rette kneet og trekke tærne forsiktig opp mot ansiktet. Du kan også reise deg og legge litt vekt på beinet hvis det føles trygt, eller massere muskelen med rolige bevegelser. Ikke tving foten hardt hvis smerten øker.
Varme fra en dusj eller en varm klut kan kjennes lindrende for noen. Andre foretrekker lett bevegelse eller kjøling etterpå. Smertestillende virker ikke raskt nok til å stoppe selve krampen, men kan eventuelt hjelpe mot ømhet etterpå dersom du tåler det.
Hvorfor får man leggkramper?
Ofte finnes det ingen enkelt forklaring. Trøtte muskler, uvant aktivitet, lite bevegelse og graviditet kan spille inn. Risikoen øker også med alderen. Enkelte legemidler, blant annet noen vanndrivende og kolesterolsenkende medisiner, kan være en medvirkende faktor hos enkelte. Ikke slutt med en medisin på egen hånd; ta det opp med lege eller apotek. Det viktigste er å se på hele mønsteret, ikke ett mulig kosttilskudd eller råd.
Væskemangel kan bidra, særlig etter mye svette, men det er ikke slik at alle kramper skyldes mangel på magnesium. Unngå å starte med høye doser kosttilskudd uten å avklare behovet. Nyresykdom, diabetes med nerveskade og problemer med blodsirkulasjonen kan også være relevante, særlig dersom du har andre symptomer i bena.
Kan du forebygge krampene?
Regelmessig, rolig tøying av leggen kan redusere hyppigheten for noen. Prøv en enkel leggstrekk mot vegg om kvelden, uten å sprette eller presse til smerte. Det kan også hjelpe å holde seg jevnt i aktivitet og unngå en brå økning i løping, fjellturer eller annen belastning.
Drikk etter tørste og erstatt væske ved langvarig svette. Begrens alkohol hvis du merker at det utløser kramper. Noen opplever at løse dyner rundt føttene gjør det lettere å holde ankelen i en nøytral stilling, men effekten varierer. Noter når krampene kommer, hvor lenge de varer og hva du gjorde den dagen. Det kan gjøre mønsteret tydeligere.
Ved vedvarende plager kan det være nyttig å se krampene sammen med andre leggproblemer. Les også om smerter i leggen, akillesseneplager og nerve i klem. De ulike tilstandene har forskjellig mønster og behandles ikke likt.
Når bør du kontakte lege?
Bestill time hvis krampene forstyrrer søvnen regelmessig, varer lenger enn ti minutter, blir stadig hyppigere eller kommer sammen med nummenhet, muskelsvakhet eller hevelse. Det gjelder også hvis du nylig har startet med en ny medisin eller har kjent sykdom i nyrer, nerver eller blodårer.
Ta kontakt med legevakt straks ved en plutselig hoven, varm og øm legg, særlig hvis hevelsen er på én side eller du samtidig blir tungpustet. Det kan ha andre årsaker enn en vanlig muskelkrampe.
Hva kan fysioterapi bidra med?
Fysioterapi kan være aktuelt når krampene henger sammen med belastning, stivhet eller svakhet i fot, ankel og legg. En undersøkelse kan se på bevegelse, styrke og aktivitetsmønster og hjelpe deg med en gradvis plan. Du kan bestille time hos fysioterapeut i Hønefoss eller fysioterapeut i Oslo.