Hvis du opplever symptomer på prolaps i ryggen, kan det være lurt å få det vurdert. Vanlige symptomer er smerter i korsryggen, setet, benet eller foten, samt nummenhet, prikking eller svakhet. Dersom du får problemer med vannlating eller avføring, nummenhet i underlivet eller tydelige vansker med å gå, må du kontakte lege umiddelbart.
Omtrent 1 av 10 vil oppleve skiveprolaps i løpet av livet. Det er vanligst mellom 30 og 50 år, men kan forekomme i alle aldre. Mange prolapsforandringer gir ingen symptomer, men når en prolaps irriterer eller trykker på en nerverot, kan det gi betydelige smerter og nedsatt funksjon.
Hva er prolaps i ryggen?
Mellom ryggvirvlene ligger mellomvirvelskivene, som fungerer som støtdempere. Ved en diskusprolaps kan den ytre delen av skiven få en rift, slik at den mykere delen i midten buler ut. Hvis dette påvirker en nerverot, kan det gi smerter i korsryggen og ofte stråling ned i benet. Dette er en vanlig årsak til isjiaslignende smerter.
Prolaps i ryggen kan oppstå etter en plutselig belastning, men kommer ofte som resultat av en kombinasjon av aldersforandringer og belastning over tid. Ikke alle prolaps gir symptomer, og MR-funn alene er derfor ikke nok til å forklare smerter uten at det passer med sykehistorien og undersøkelsen.
Symptomer på prolaps
Symptomene varierer fra person til person, men vanlige tegn på prolaps i korsryggen er:
- smerter i korsryggen
- smerter som stråler ned i sete, lår, legg eller fot
- nummenhet eller prikking i ben eller fot
- svakhet i benet
- smerter som gjør det vanskelig å sitte, stå eller bevege seg normalt
Hvis prolapsen påvirker isjiasnerven, er det vanlig med smerter ned i ett ben. Ved mer alvorlige symptomer som problemer med vannlating, avføring eller nummenhet i seteregionen, må det vurderes akutt.
Diagnostikk
Hvis du tror du kan ha prolaps i ryggen, vil vurderingen vanligvis starte med spørsmål om symptomene dine, hvor lenge de har vart, og om smerten stråler til benet. Deretter gjøres en klinisk undersøkelse av rygg, bevegelse, kraft, sensibilitet og tegn til nervepåvirkning. I mange tilfeller kan en god klinisk undersøkelse gi mye informasjon uten at det trengs MR med én gang.
MR eller annen bildediagnostikk kan være aktuelt dersom symptomene er alvorlige, vedvarer, eller hvis det er behov for å avklare om det foreligger tydelig nervekompresjon. Bildediagnostikk brukes også når man vurderer videre behandling, særlig hvis kirurgi kan bli aktuelt.
Behandling av prolaps i ryggen
De fleste med prolaps i ryggen behandles først uten operasjon. Vanlige tiltak er tilpasset aktivitet, smertelindring og fysioterapi eller annen konservativ oppfølging. Det viktigste er ofte å holde seg i forsiktig aktivitet og unngå langvarig sengeleie, fordi de fleste blir gradvis bedre over tid.
Behandlingen kan bestå av:
- veiledning om belastning og aktivitet
- øvelser og opptrening
- smertelindrende tiltak
- fysioterapi
- individuell vurdering hos lege eller kiropraktor
Kirurgi vurderes vanligvis først hvis andre tiltak ikke gir tilstrekkelig bedring, eller hvis det er alvorlige nevrologiske symptomer. Ved tydelig nervekompresjon med vedvarende sterke bensmerter eller alvorlig svakhet kan kirurgi være aktuelt. Ved problemer med blære eller tarm er det en akuttsituasjon.
Prognose
Prognosen er ofte god. Mange opplever tydelig bedring i løpet av noen uker, og de fleste blir gradvis bedre med konservativ behandling. Det betyr likevel ikke at plagene går over med én gang. For noen kan symptomene vare i flere måneder, særlig hvis nerveroten har vært irritert over tid.
Det viktigste er å følge en plan som er tilpasset symptomene dine og å justere belastningen underveis. Med riktig oppfølging er de fleste i stand til å komme tilbake til normale aktiviteter. Bare et mindretall trenger operasjon.
Når bør du søke hjelp?
Det er lurt å oppsøke hjelp hvis du har smerter som stråler ned i benet, hvis du blir nummen eller svak, eller hvis plagene ikke bedres. Søk hjelp raskt dersom du får:
- problemer med vannlating eller avføring
- nummenhet i underlivet eller rundt endetarmen
- raskt økende svakhet i ett eller begge ben
- store problemer med å gå
Disse symptomene må vurderes raskt fordi de kan tyde på alvorlig nervepåvirkning.