Kort forklart (for deg som vil ha svaret raskt)
Piriformis syndrom beskriver smerter i setet, ofte med “isjiaslignende” stråling ned i benet, som kan oppstå når strukturer i dyp setemuskulatur irriterer isjiasnerven. Tilstanden forveksles ofte med isjias fra korsryggen, og kan være vanskelig å skille uten undersøkelse. Mange blir bedre med riktig belastningsstyring, målrettede øvelser og gradvis opptrapping.
Typiske tegn
- Smerter dypt i setet (ofte én side)
- Verre ved sitting/bil, trapper, løp eller dype knebøy
- Stråling/prikking kan komme nedover bakside lår/legg

Hva er piriformis syndrom?
Piriformis er en liten muskel dypt i setet som bidrar til å stabilisere hoften og rotere lårbenet. Hos noen kan smerter og ubehag i setet oppstå når piriformis/dype setestrukturer blir irritert eller overbelastet, og dette kan gi symptomer som ligner isjias.
Det er viktig å vite at piriformis syndrom er en omdiskutert/ikke alltid enkel diagnose, og brukes ofte som en “arbeidsdiagnose” når andre mer vanlige årsaker til strålesmerter er mindre sannsynlige.
Begrep du kan møte: Noen bruker “Deep Gluteal Syndrome” (dyp setesmerte) som en bredere betegnelse der piriformis bare er én mulig bidragsyter.
Symptomer på piriformis syndrom
Det vanligste symptomet er smerter i setet. Smerten kan være:
- dyp/verkende
- skarp ved bestemte bevegelser
- provosert av trykk (sitting, bil, hard stol)
Hos noen kommer også:
- prikking/nummenhet i bakside lår/legg/fot
- følelse av “stram” eller “krampe” i setet
- stivhet i hofte
- smerter ved løp, trapper, bratte bakker eller etter lange perioder med sitting
Vanlig mønster: smerter i setet → bakside lår → (noen ganger) videre ned i benet.

Hvorfor får man det – og hva trigger piriformis?
Ofte trigges det av sitting/bil, økt løping/sykling, brå økning i treningsmengde eller direkte irritasjon/overbelastning i setet, spesielt hvis du samtidig har stivhet i hofte eller svakhet/tretthet i setemuskulaturen. Piriformisplager kommer ofte av en kombinasjon av belastning + kroppens toleranse akkurat nå.
Vanlige triggere
- Langvarig sitting (spesielt bilkjøring)
- Økt treningsmengde (løping, sykling, intervaller, bakker)
- Overbelastning i hofte/ sete (mye dype knebøy, utfall, markløft uten tilpasning)
- Fall/slag mot setet
- Lite variasjon i hverdagen (samme sittestilling, få pauser)
Vanlige bakenforliggende årsaker
- brå økning i aktivitetsnivå (“for mye, for tidlig”)
- redusert kontroll/styrke i setemuskulatur og hofte (musklene jobber “feil” og blir irriterte)
- stivhet i hofte/rygg som gjør at kroppen kompenserer
- belastningsstyring (mangel på restitusjon)

Piriformis eller isjias fra korsryggen – slik vurderer man forskjellen
Mange søker på piriformis fordi de har det de opplever som isjias. Det er viktig å vite at isjias beskriver symptomer, strålesmerter eller nerveirritasjon i benet – og ikke én bestemt diagnose. Slike smerter kan ha flere ulike årsaker.
Her er noen praktiske kjennetegn som ofte kan gi en pekepinn på hvor smertene kommer fra. Dette er ikke en diagnose, men kan hjelpe deg å forstå hva som bør undersøkes nærmere.
Når plagene oftere kommer fra piriformis eller dype setestrukturer:
- Smerten sitter hovedsakelig dypt i setet, ofte på én side
- Smerten forverres gjerne av sitting, spesielt i bil eller på harde stoler
- Trykk mot setet kan gjenskape smerten
- Hoftebevegelser (rotasjon, utfall, trapper) kan provosere
- Nevrologiske funn som tydelig kraftsvikt eller nedsatt følelse er ofte lite uttalt
Når plagene oftere kommer fra korsryggen (nerverot):
- Smertene starter ofte i korsryggen og stråler videre ned i benet
- Plagene kan forverres ved bøying, hosting, nysing eller press
- Ryggbelastning og enkelte ryggbevegelser utløser symptomene
- Det kan forekomme tydelig nummenhet, kraftsvikt eller endrede reflekser
- Smertene kan variere mer med stilling og avlastning av ryggen
Hvis du kjenner deg igjen i flere av punktene over, kan det gi en indikasjon, men det gir ikke et sikkert svar.
Er du usikker på årsaken til smertene, er en klinisk undersøkelse viktig. Piriformisplager, korsryggrelatert isjias og andre hofte-/ryggtilstander behandles ulikt, og riktig vurdering gjør at du slipper unødvendig langvarige plager. Vi kan hjelpe deg.
Tester og undersøkelse
Enkle “hjemme-tegn” (kun pekepinn)
- Smerten provoseres når du sitter lenge, men kan lette ved å gå litt
- Trykk dypt i setet kan reprodusere smerten
- Hoftebevegelser kan trigge symptomer
Tester hos behandler (eksempler)
En vanlig test i klinikk er FAIR-test (fleksjon, adduksjon og innoverrotasjon). Den kan provosere smerte ved dyp setesmerte/piriformis-problematikk, og brukes sammen med helhetsvurdering.
Viktig: Tester alene gir sjelden “fasit”. En god vurdering handler om historikk + funn + respons på tiltak.
Behandling ved piriformis syndrom – hva som faktisk hjelper
Behandling av piriformisrelaterte smerter handler ikke om én enkelt øvelse eller teknikk. Det handler om å finne riktig årsak til plagene og tilpasse belastning og tiltak deretter.
Målet med behandling er å:
- roe ned irritasjon i setet og rundt isjiasnerven
- gjenopprette normal funksjon i hofte og bekken
- gradvis bygge toleranse slik at du kan returnere til hverdagsaktivitet og trening
Hvordan dette gjøres avhenger av hvor plagene faktisk kommer fra, og det er her mange går seg fast på egenhånd.
Tidlig fase (første 7–14 dager)
I denne fasen er målet først og fremst å unngå å forverre irritasjonen.
Typiske tiltak kan være:
- redusere eller bryte opp langvarig sitting, spesielt bilkjøring
- korte, rolige gåturer dersom det tolereres
- midlertidig unngå dype eller ensidige hoftebelastninger som tydelig provoserer smerten
- lett, kontrollert bevegelighet – ikke aggressiv tøying som gir økende stråling eller nummenhet
Viktig: Hvis smertene sprer seg mer ned i benet etter tiltakene, er det et tegn på at belastningen bør justeres – ikke presses gjennom.

Videre rehabilitering (2–6 uker og videre)
Når irritasjonen er roligere, handler behandlingen om å:
- gjenopprette styrke og kontroll i setemuskulatur og hofte
- forbedre samspill mellom hofte, bekken og korsrygg
- gradvis øke toleransen for belastning (arbeid, trening, løp, sykling)
Her er timing, progresjon og utvalg av øvelser avgjørende. For rask økning, eller feil type belastning, er en vanlig årsak til at plagene blir langvarige.
Behandling hos klinikk – når egeninnsats ikke er nok
Kiropraktor eller fysioterapeut kan vurdere bevegelighet, styrke, nevrologiske funn og belastningsmønster, og hjelpe deg med å avklare hvor smertene faktisk kommer fra, og hvilken behandling som er mest hensiktsmessig videre. Ved vedvarende eller tilbakevendende plager er en klinisk vurdering viktig for å avklare:
- om smertene faktisk kommer fra piriformis/dyp setemuskulatur
- om korsrygg, hofte eller nerveirritasjon bidrar
- hvilke tiltak som gir best effekt for akkurat deg
Behandling kan blant annet bestå av:
- målrettet øvelsesopplegg med riktig progresjon
- manuelle behandlingsteknikker for å redusere smerte og spenning
- veiledning rundt belastning, sittestilling, arbeid og trening
Har du smerter i setet med eller uten stråling ned i benet som ikke gir seg? Vi hjelper deg med å finne årsaken og lage en plan som faktisk tar deg videre. Ta kontakt i dag.
Hvor lenge varer piriformis syndrom?
Det varierer. Noen merker bedring i løpet av 1–2 uker med riktige justeringer, mens andre trenger 4–8 uker med gradvis opptrapping av styrke og belastning. Varigheten påvirkes ofte av hvor mye triggerne fortsatt provoserer (sitting, trening, belastning) og om det samtidig finnes rygg-/hoftefaktorer.
Når bør du oppsøke hjelp? (røde flagg)
Kontakt helsepersonell raskt hvis du har:
- tydelig kraftsvikt i fot/ankel eller økende nummenhet
- problemer med blære/tarm eller nummenhet i “ridebukseområdet”
- sterke smerter som ikke roer seg, eller feber/allmenn sykdomsfølelse
Ofte stilte spørsmål
Hva gjør jeg for å bli kvitt piriformis syndrom?
Start med å redusere triggere (sitting/bil og provoserende øvelser), gjør skånsom mobilitet og bygg gradvis styrke i sete/hofte 3–5 ganger per uke. Oppsøk behandler hvis det ikke bedrer seg eller hvis du har tydelige nervesymptomer.
Hva trigger piriformis?
Ofte langvarig sitting, mye bilkjøring, brå økning i løping/sykling, overbelastning i hofte/sete eller et fall/slag mot setet.
Hvor lenge varer piriformis syndrom?
Fra 1–2 uker (mildt og tidlig justert) til 4–8 uker+ hvis plagene har vart lenge eller triggerne fortsetter daglig.
Hvordan tøye piriformis?
Bruk skånsomme varianter som figure-4 på rygg eller sittende strekk. Strekket skal kjennes i setet – men ikke gi tydelig økende stråling/nummenhet.
Kan det være prolaps i stedet?
Ja, strålesmerter kan komme fra korsryggen. Hvis du har ryggsmerter, kraftsvikt, tydelig nummenhet eller smerter som provoseres av ryggbevegelser/press, bør du vurderes klinisk.
Hvilke øvelser bør jeg unngå når jeg har vondt?
Dype og provoserende posisjoner (dype knebøy, tunge utfall, hard intervall/bakker) kan forverre i en periode. Målet er å finne et nivå du tåler og bygge deg gradvis opp.
Referanser
Hopayian K, Song F, Riera R, Sambandan S. The clinical features of the piriformis syndrome: a systematic review. Eur Spine J. 2010;19(12):2095–2109.
Boyajian-O’Neill LA, McClain RL, Coleman MK, Thomas PP. Diagnosis and management of piriformis syndrome: an osteopathic approach. J Am Osteopath Assoc. 2008;108(11):657–664.