Spenningshodepine er en av de vanligste formene for hodepine og kan påvirke livskvaliteten betydelig. Den kjennetegnes ofte av en vedvarende, stram følelse rundt hodet. Hos Omegaklinikken vet vi hvor hemmende dette kan være i hverdagen, og denne artikkelen viser øvelser mot spenningshodepine som kan bidra til å redusere spenninger og lindre plagene.
Hva er spenningshodepine, og hva kan forårsake det?
Spenningshodepine oppstår ofte i sammenheng med muskelspenninger i hode, nakke og skuldre. Dette kan blant annet henge sammen med stress, dårlig kroppsholdning, tretthet eller anspenthet. Langvarig arbeid foran datamaskin, lite fysisk aktivitet og søvnproblemer kan også bidra til plagene.
For mange handler spenningshodepine om summen av belastninger over tid. Derfor kan øvelser mot spenningshodepine være nyttige som del av en daglig rutine for å redusere spenninger og bedre funksjon.
Hvilke øvelser kan bidra til å lindre spenningshodepine?
Det finnes flere øvelser mot spenningshodepine som kan hjelpe med å redusere muskelspenning i nakke, skuldre og øvre del av ryggen. Ved å gjøre disse øvelsene jevnlig kan mange oppleve mindre stivhet og bedre bevegelighet.
Hvordan utfører man øvelsene korrekt?
1. Nakkestrekk fremover
Sitt eller stå med rett rygg. Senk haken sakte mot brystet til du kjenner en lett strekk i nakken. Hold posisjonen i 15 til 20 sekunder før du rolig løfter hodet tilbake til start.
2. Nakkestrekk til siden
Sitt eller stå oppreist. Vipp hodet sakte mot høyre skulder uten å løfte skulderen. Kjenn strekken på venstre side av nakken. Hold i 15 til 20 sekunder og gjenta på motsatt side.
3. Skulderrulling
Stå med armene langs siden. Rull skuldrene sakte opp mot ørene, deretter bakover og ned. Fortsett i en rolig sirkel i 30 sekunder. Bytt så retning.
4. Bryståpner
Stå i en døråpning og plasser underarmene mot dørkarmen i skulderhøyde. Len deg forsiktig frem til du kjenner en lett strekk i brystet og forsiden av skuldrene. Hold i 15 til 20 sekunder.
5. Katt-ku-øvelse
Stå på alle fire med hender under skuldrene og knær under hoftene. Pust inn mens du senker magen og løfter hodet. Pust ut mens du runder ryggen og senker hodet. Gjenta rolig i omtrent ett minutt.
6. Hakeinntrekk
Sitt eller stå med rett rygg. Trekk haken rolig inn, som om du lager en dobbelthake. Hold i fem sekunder og slapp av. Gjenta ti ganger.
7. Dype pust
Finn en behagelig stilling. Pust dypt inn gjennom nesen og pust rolig ut gjennom munnen. Fortsett med rolige og kontrollerte åndedrag i noen minutter. Dette kan bidra til å redusere stress og spenninger.
Hvor ofte bør man gjøre øvelser mot spenningshodepine?
For best mulig effekt kan øvelser mot spenningshodepine gjerne utføres daglig. De kan fordeles utover dagen, spesielt dersom du sitter mye stille eller merker at nakke og skuldre blir anspente. Jevnlig gjennomføring kan bidra til å redusere eksisterende spenninger og forebygge at nye bygger seg opp.
Kan regelmessige øvelser bidra til å forebygge spenningshodepine?
Regelmessige øvelser mot spenningshodepine kan for mange være et nyttig tiltak for å redusere muskelspenninger og bedre bevegeligheten i nakke og skuldre. I kombinasjon med gode arbeidsstillinger, variasjon i belastning og stressmestring kan dette bidra til færre plager over tid.
Det er likevel viktig å være klar over at hodepine kan ha flere årsaker. Hvis symptomene er hyppige, sterke eller endrer karakter, bør det vurderes nærmere.
Når kan det være aktuelt å få hjelp?
Dersom spenningshodepinen vedvarer til tross for egne tiltak, kan det være nyttig med en faglig vurdering. Hos Omegaklinikken tilbyr vi individuelle behandlingsopplegg som tar utgangspunkt i symptomene dine og hvordan plagene påvirker hverdagen.
Gjennom fysioterapi og kiropraktikk kan behandlingen tilpasses med mål om å redusere smerte og bedre funksjon. For spørsmål eller mer informasjon kan du besøke kontaktsiden.
Avslutning
Spenningshodepine trenger ikke å styre hverdagen. Ved å bruke øvelser mot spenningshodepine jevnlig og få riktig oppfølging ved behov, kan mange oppleve mindre spenning og bedre funksjon over tid.
Informasjonen i denne artikkelen er generell og bør ikke erstatte medisinsk rådgivning. Konsulter kvalifisert helsepersonell for individuell veiledning.