Akillessenen er den sterkeste senen i kroppen, men også den kan bli overbelastet. Smerter i akillessenen er en vanlig plage hos både mosjonister og aktive, spesielt i perioder med økt løping, hopping eller annen belastning. Selv om mange fortsatt bruker ordet akillessenebetennelse, brukes fagbegrepet akillestendinopati oftere i dag fordi det ikke alltid er snakk om en klassisk betennelse.
Anatomi av akillessenen
Akillessenen kobler leggmusklene til hælbenet og gjør det mulig å gå, løpe, hoppe og skyve fra med foten. Den tar opp store krefter ved aktivitet, og nettopp derfor er den sårbar hvis belastningen øker raskere enn senen tåler.
Hva er akillessenebetennelse?
Når akillessenen blir smertefull og irritert over tid, omtales det ofte som akillessenebetennelse. Faglig beskrives dette vanligvis som akillestendinopati. Tilstanden oppstår ofte som en belastningsskade, særlig hos personer som løper mye eller driver med idretter med mye hopp og spenst.
Hvorfor oppstår det?
Det finnes flere mulige årsaker til at akillessenen blir smertefull. Vanlige faktorer er:
- rask økning i treningsmengde eller intensitet
- mye løping, hopping eller annen gjentatt belastning
- stram eller lite belastningstolerant leggmuskulatur
- endring i sko eller underlag
- alder og tidligere plager i senen
Akillestendinopati oppstår ofte i perioder der belastningen trappes opp, og både treningsmengde, underlag og sko kan spille inn.
Hva er symptomene?
Det vanligste symptomet er smerter i akillessenen, ofte litt over hælbeinet. Smertene er gjerne verst ved aktivitet eller i oppstarten av aktivitet, og mange kjenner også tydelig stivhet om morgenen.
Vanlige symptomer er:
- smerter i baksiden av ankelen eller akillessenen
- stivhet om morgenen
- ømhet ved trykk på senen
- smerter ved løping, hopping eller gange
- hevelse eller fortykkelse i området
Smerter og stivhet er typiske symptomer, og mange beskriver at senen trenger litt tid på å “komme i gang” om morgenen eller før aktivitet.
Diagnose
Akillessenebetennelse diagnostiseres vanligvis ut fra sykehistorie og en fysisk undersøkelse. Man ser blant annet på hvor smerten sitter, hvordan den oppfører seg ved belastning, og om det er tegn til ømhet, hevelse eller redusert funksjon i senen. Ultralyd eller MR kan være aktuelt dersom det er mistanke om en mer alvorlig skade, som delvis ruptur eller andre tilstander i området.
Hvordan er prognosen?
Prognosen er ofte god, men plagene går ikke alltid raskt over. De fleste blir bedre med konservativ behandling, men det kan ta flere måneder. Noen opplever tilbakevendende plager, særlig hvis belastningen økes for raskt eller man avslutter opptreningen for tidlig.
Behandling av akillessenebetennelse
Behandling handler først og fremst om å tilpasse belastningen og gradvis bygge opp senens toleranse igjen. Trening med kontrollert belastning regnes som det viktigste tiltaket ved akillestendinopati, og kliniske retningslinjer peker på belastningsøvelser som førstelinjebehandling.
Aktuelle tiltak kan være:
Belastningsstyring
Det er ofte nødvendig å redusere eller justere aktiviteter som provoserer smerten mye, særlig i en periode. Samtidig er full hvile sjelden den beste løsningen over tid. Smerten brukes ofte som styringsverktøy under opptreningen. Skadefri anbefaler at smerte under trening holdes lav og stabil, og at økt smerte neste dag kan tyde på for høy belastning.
Øvelser og opptrening
Eksentrisk trening og tung, rolig styrketrening brukes ofte i behandlingen av akillestendinopati. Målet er å gjøre senen sterkere og bedre rustet til å tåle belastning.
Smertelindring
Is kan brukes kortvarig for å dempe smerte og hevelse, særlig i den tidlige fasen. Enkel smertelindring kan også være aktuelt i noen tilfeller, men dette bør vurderes individuelt.
Annen behandling
Manuell behandling, tilpasning av sko, hælinnlegg eller annen oppfølging kan være aktuelt som del av et helhetlig opplegg, men dette er vanligvis støttebehandling og ikke hovedtiltaket.
Trykkbølgebehandling
Trykkbølgebehandling kan vurderes ved noen langvarige akillesplager, men det er ikke alltid førstevalg. Det vurderes individuelt ut fra symptomer, varighet og respons på trening.
Laserterapi
Laserterapi tilbys noen steder, men dokumentasjonen er ikke like sterk som for treningsbasert behandling ved akillestendinopati. Derfor bør dette eventuelt vurderes som et tillegg og ikke som hovedbehandlingen.
Hva kan du gjøre selv?
For å redusere risikoen for akillesplager og støtte bedring kan det være nyttig å:
- varme opp før aktivitet
- øke treningsmengde gradvis
- bruke sko som passer aktiviteten
- være oppmerksom på smerte og stivhet i senen
- justere belastning tidlig hvis symptomene øker
- følge et strukturert opptreningsprogram
Hvis du begynner å kjenne smerter i akillessenen, er det ofte lurt å reagere tidlig i stedet for å presse videre gjennom smerten.
Når bør du søke hjelp?
Det er lurt å få akillessenen vurdert dersom smertene varer over tid, blir gradvis verre eller gjør det vanskelig å gå, løpe eller trene som normalt. Hvis du plutselig får en kraftig smerte, tydelig svikt eller mistenker en rift, bør det vurderes raskt.