Våkner du med prikking eller nummenhet i tommel, pekefinger og langfinger, kan medianusnerven være under trykk i håndleddet. Det kalles karpaltunnelsyndrom. Symptomene er ofte verst om natten, og mange opplever at det hjelper kortvarig å riste hånden.
Mønsteret er viktigere enn ordet «sovnet». Karpaltunnelsyndrom kan gi stikking, verk, nedsatt følelse og etter hvert svakere grep. Lillefingeren er vanligvis ikke hovedområdet. Hvis prikking sitter mest der, eller starter i nakken og stråler nedover armen, bør andre forklaringer vurderes.
Hva er karpaltunnelen?
Karpaltunnelen er en smal passasje i håndleddet. Gulvet og sidene dannes av håndrotsknoklene, mens et kraftig bånd ligger som tak. Bøyesenene til fingrene og medianusnerven går gjennom tunnelen. Når trykket øker, kan nervens signaler til hånd og fingre påvirkes.
Hvorfor noen får plager, varierer. Graviditet og væskeansamling kan redusere plassen midlertidig. Diabetes, revmatoid artritt, tidligere håndleddsskade og arbeid med mye hardt grep, bøyd håndledd eller vibrerende verktøy kan også øke risikoen. Vanlig bruk av mus og tastatur er derimot ikke alene nok til å stille diagnosen.
Passer symptomene med karpaltunnelsyndrom?
- Prikking eller nummenhet i tommel, pekefinger, langfinger og noen ganger halve ringfingeren.
- Plager som vekker deg eller er tydelige når du våkner.
- Behov for å riste hånden for å få følelsen tilbake.
- Svakere pinsettgrep eller at små gjenstander lettere glipper.
Før en vurdering kan det være nyttig å notere hvilke fingre som rammes, om én eller begge hender er berørt, og om symptomene vekker deg. Legg også merke til om bilkjøring, telefonbruk, verktøy eller bestemte sovestillinger fremkaller plagene. Denne informasjonen er mer nyttig enn å provosere nerven gjentatte ganger med hjemmetester.
Disse tegnene gir mistanke, men er ikke en sikker hjemmetest. Prikking i fingrene kan også skyldes irritasjon av en annen nerve, forhold høyere opp i armen eller nakken, sirkulasjon og enkelte sykdommer. Smerte og stivhet i selve fingerleddene passer bedre med blant annet artrose i fingrene.
Hva kan du prøve om natten?
En enkel håndleddsskinne som holder håndleddet nokså rett om natten, er et vanlig første tiltak. Både Helsenorge og NHS beskriver nattbruk fordi mye bøy i håndleddet kan øke trykket i tunnelen. Skinnen skal støtte, ikke stramme. Ta den av og få råd hvis fingrene blir kalde, misfargede eller mer numne.
På dagtid kan du veksle mellom oppgaver, redusere langvarig hardt grep og holde håndleddet mer nøytralt ved aktiviteter som tydelig fremkaller symptomene. Fullstendig hvile er sjelden nødvendig. Nerve- og seneglideøvelser brukes noen ganger, men effekten varierer og en øvelse som øker nummenheten bør justeres eller stoppes.
Hvis symptomene også henger sammen med skjermarbeid, kan artikkelen om musearm og arbeidsbelastning hjelpe deg å skille mønstrene.
Hvordan undersøkes det?
En vurdering starter med symptomfordelingen, styrke, følelse og tester av hånd og håndledd. Ved uklare, langvarige eller mer uttalte symptomer kan legen bestille nevrografi eller elektromyografi for å måle nervefunksjonen. Undersøkelsen kan si noe om alvorlighetsgrad og om andre nerver bør vurderes.
Hvis nattskinne og tilpasning ikke er nok, kan lege vurdere kortisoninjeksjon. Oppsummert forskning viser at både injeksjon og skinne kan lindre, men effekten varierer og symptomene kan komme tilbake. Ved vedvarende eller alvorlig nervepåvirkning kan operasjon for å gi nerven mer plass være aktuelt.
Ikke vent ved økende krafttap
Bestill vurdering dersom nummenheten blir konstant, grepet tydelig svakere eller muskelen ved tommelroten ser mindre ut. Få rask hjelp etter skade hvis håndleddet er feilstilt, svært hovent eller fingrene er kalde og bleke. Plutselig svakhet i hele armen, ansiktslammelse eller talevansker passer ikke med vanlig karpaltunnelsyndrom og krever akutt vurdering.
Omegaklinikken kan hjelpe med å vurdere belastning og om symptomene ser ut til å komme fra håndledd, arm eller nakke. Klinikken tilbyr fysioterapi i Hønefoss og Oslo.